-Utenlandsk navn på søknaden betyr at den havner i søpla, ifølge butikksjef i Bærum

NAV tilbyr ungdomsskurs i regi av Reaktorskolen AS

15.4.2013 BÆRUM. Deltakere på jobbsøkerkurs i regi av NAV Bærum fikk en ubehagelig melding da en butikksjef ved en lokal dagligvarehandel fortalte at flere butikkansvarlige i området kaster søknader med utenlandsk navn i søpla. – Ikke sjokkerende, mener Camilla Veland i Norsk Kunnskapsbevis AS.

Camilla Veland arbeider som administrasjonsleder i Norsk Kunnskapsbevis AS, og forteller at selskapet har brukt det siste halvåret på å undersøke hvordan unge voksne og ungdom med utenlandsk opprinnelse oppfatter jobbsøkermarkedet. Kommunikasjonsrådgiver Gilbert Borgen deltok på jobbsøkerkurs hos Reaktorskolen AS i regi av NAV. Nesten alle deltakerne på kurset hadde ikk-vestlig bakgrunn, og jeg ble overrasket over at en butikksjef med vilje gikk inn for å demotivere jobbsøkende ungdom på denne måten.

– Flere av disse unge voksne har ikke fått jobb noen andre steder, og når de henvender seg til NAV, så håper de selvfølgelig å finne motivasjonen til å fortsette jobbsøket. Det at en potensiell arbeidsgiver forteller dem at flere butikksjefer automatisk forkaster søknader med utenlandsk navn er utrolig nedslående, forteller Veland.

Kristoffer Irribarra Ruiz (24) har utdannelse fra Høgskolen i Buskerud, men sliter med å finne seg arbeid. Etter å ha deltatt på et NAV-kurs har han klart å finne seg en 80 % stilling ved en bensinstasjon. Han forteller at det er mange med utenlandsk opprinnelse som erfarer at navnet er et hinder, og at det var regelrett dårlig gjort av butikksjefen å demotivere jobbsøkerne med å si at det faktisk er en innarbeidet praksis å kaste enkelte søknader.

– Dessverre er det mange som kjenner til at søknader med utenlandsk navn blir nedprioritert av arbeidsgivere, men jeg syns allikevel det er unødvendig å påpeke dette i en sammenheng hvor vi skal bli motiverte til å søke arbeid, forteller Irribarra Ruiz.

Han forteller at denne type diskriminering skjer i hele landet, og derfor må utlendinger jobbe dobbelt så mye for å finne en jobb, og at det er umodent av arbeidsgivere å forhåndsdømme jobbsøkere kun på bakgrunn av navnet.

-Jeg tror at det er mange arbeidsgivere som tenker sånn, kanskje de kan være redde for at søkeren har dårlige norskkunnskaper, konkluderer Irribarra Ruiz.

Camilla Veland har tidligere arbeidet som butikkleder i Ark Bokhandel og har sett mange jobbsøknader fra både etnisk norske og utenlandske søkere, og forteller at det er samme type grammatiske feil og slurvefeil som går igjen på alle søknadene.

-Problemet oppstår når arbeidsgiveren tar utgangspunkt i at søkeren med utenlandsk navn gjør de grammatiske feilene på bakgrunn av at han eller hun er av ikke-vestlig opprinnelse, og dermed ikke snakker norsk eller kjenner norsk kultur, mens skrivefeil fra kandidater med nordisk navn passerer som slurvefeil eller trykkfeil, forteller Veland.